Å bo hos Master Chang

har sine sider som alle overstråles av gløden hans som sakte griper deg, og får deg til å føle at du er med på en reise i en kampkunstkultur som jeg ikke evner å beskrive og som jeg ikke tror lar seg dokumentere (en sterk innrømmelse fra meg muligens som er meget bevisst på viktigheten av teknisk kampsport dokumentasjon). Reisen er fremmend, personlig, fasinerende og den gjør noe med deg. Det sjeldne med Master Chang oppholdet, er at du bor og trener sammen med ham. Han deler sitt hjem, venner og tanker med deg. Det er mye lun humor, (selv)ironi og direkte tale, ingen kjefting. Du får en følelse at HAN blir kjent med sider av deg du ikke ser selv (Sunnim ga noe av den samme følelsen). Velger dere å følge min anbefaling om å bo hele eller deler av oppholdet hos Master Chang, så husk at dette er noe personlig. Sørg for at dere gir energi også. Han deler hjemmet så del omtanke tilbake for at kollektivet skal fungere. Les Lonley Planet eller annen reiseguide så dere er forberedt. Kontakt eventuelt i tillegg Master Henrik om koreansk etikette og hvordan vise respekt for en master før dere drar. Glem aldri at dere er der som elever uansett vennskapsforhold som etter hvert måtte oppstå. Siste oppfordring: Vær gode ambassadører slik at norske kampkunstinteresserte etter dere får en god start på grunn av inntrykket du etterlot deg :-)!

Håper Henrik eller noen andre som er veteraner kommenterer om det er noe som er direkte feil i det jeg sier over.

:-)) Takk for at dere har fulgt med og gitt meg inspirasjon til å fullføre bloggen - jeg skal etter hvert legge inn flere foto og videolinker. Fortsett gjerne å legge inn kommentarer, spørsmål o.l. i de forskjellige innleggene. Jeg svarer dem ut etterhvert.

Med vennlig hilsen

Ketil Harehjeld.

PS.Master Henrik har skrevet et reisebrev som du finner på Sangroks hjemmeside: http://www.sangrok.no/

Siste dagen

dro vi med Henrik og familien til Insa-dong markedet for å handle ved 12 tiden. Hovedgaten med sidegater er et av de beste steder for å kombinere souvenir, brukskunst, antikviteter, sverd/knivmuseum m.m. Nå er ikke handling min sterke side. Jeg blir som mange andre menn fort sliten (og litt tørst ;-) av å se på alt jeg ikke trenger (ingen elektronikk butikker der ;-). Henriks favoritt kafé øverst i gaten fungerte meget bra for å hente seg inn igjen. Vi delte oss for en stund, og det var tydelig at han (bærende på Sofie og flere og flere handlevesker inklusive en kledelig signalrød en) gjorde sitt beste for å henge med Kyung Ja's speed shopping - for da han ramlet inn på kafeen hvor Per og jeg satt, sovnet han i stolen :-), og sov seg videre i taxi til Master Shin som vi hadde avtale med kl 18. Han våknet imidlertid raskt da Master Shin fortalte han hadde gjort alt klar for sverdtrening med dryppvåte sivbunter til å kutte på ;-). Det hele ble litt hektisk fordi vi (jeg) hadde en treningsavtale med Master Chang som vi alle var innstilt på å holde (Chang hadde omdirigert sine avtaler for bl.a. å gi meg mulighet til å få med en siste treningssesjon). I tillegg hadde Hunstad familien lovet å lage en farvel middag for meg etter treningen altså sånn ca ved midnatt. Her må jeg stoppe litt å fortelle om spisingen i Seoul. Det er ikke bare restauranter på hvert hjørne – gatene føles som om de er tapetsert med spisesteder. Denne dagen kom imidlertid spisingen litt ut av (vår) kontroll. Vi hadde spist godt før vi dro, spiste fullt måltid under handlingen, hadde akseptert middagsinvitasjon fra Master Shin, for å toppe det med Kyung Ja’s farvellmiddag for meg hos Master Chang etter kveldstreningen. Seoul er spise, spise, spise så langt magen kan strekke seg. Vi var fortsatt ganske godt forsynte fra forrige spisested når vi dro ut på ny restaurant med Master Shin, og nå begynner jeg å tvile litt på Kyung Ja's koreansk eller Master Shins evne til å forstå det samme språket. Vi insisterte på at hun MÅTTE si til Master Shin at vi bare ønsket litt «snacks» fordi vi nettopp hadde spist, og straks skulle til Master Chang for å lage ny middag. Derfor var vi veldig fornøyde når det bare kom noen få skåler med pickles, men det forsatte å komme - i slike mengder at to bord ble satt sammen og de måtte bruke et tredje for å få plassert alt!! Du tror det bare er å si nei? Ikke mulig - Master Shin hjelper til for å vise hvordan de forskjellige rettene skal fortæres – det er ikke mulig å gli unna.

Til slutt måtte vi bryte opp for ikke å komme altfor sent til avtalen med Master Chang – min siste treningstime som jeg ønsket å avslutte med stil. Jeg sa stil – klarte knapt å gå! Master Shin manøvrerte bilen med hapkidolignende teknikker gjennom trafikken, så vi hentet inn det meste av det tapte. Vi «landet» kun 10 min for sent til treningsavtalen kl 22 som jeg ikke ville trekke meg fra – sikker på at Master Chang ville vise forståelse. Jeg forteller derfor Master Chang at jeg er overspist og ber om forståelse mens jeg tar på meg treningstøyet. Det er et ønske på lik linje med en snøball som ønsker å overleve i helvete. Til dere som måtte tenke på å trene hos Master Chang, og det håper jeg er mange, ikke – jeg gjentar IKKE gjør samme tabben! ...og jeg som ønsket å avslutte med stil!

I tillegg insisterte han på å spille 2 omganger fotball etterpå, så jeg måtte hente Per som lå og slappet av for å danne lag - han drar ikke før lørdag og hadde ikke samme behov for «stilmessig» avslutning denne kvelden. Master Chang er smart: Han vet at jeg er en elendig fotballspiller, i tillegg overspist og totalt knekt etter en time trening. Per kommer utvilt etter den samme timen på sofaen og Nick godt sliten. Jeg er overbevist om at Chang HATER å tape, så han valgte selvsagt Per på laget. Jeg begynner nå å forstå at mastere også er oppmenn – vi andre blir fordelt etter en ukjent fordelingsnorm. Jeg tror du slipper unna som 6.dan for Master Henrik blir aldri pisket inn, men når jeg tenker etter kan det hende det er av hensyn til oss og muligens speilene som slipper å bli konfrontert med en solid masse på E=MC2 når iveren overtar. Takket være Nick holdt vi følge med Skeen/Seoul laget til 9-9. Så satte Chang inn støtet, tok kontakt med demonene som har bosted i ballen og dundret inn det 10. målet! Master Chang smiler mye, men aldri så godt som når han scorer. Ny runde - denne gang førstemann til 6 mål. Vi holdt, takket være Nick, følge til 5-5 før den samme Chang snek inn det sjette og vant begge rundene.

Den fyren eier ikke medmenneskelighet! Jeg må dra hjem med samme knekt stolthet som var grunnen til at jeg tok turen dit ;-)
.
.
Deretter var det bare å dusje og nyte Kyung Ja's fantastiske kokekunster (det er bare å bøye seg i støvet for den kvinnen :-), og fylle opp magen en gang til! Jeg sier det bare: Henrik har vært heldig....;-). Master Chang sørget for at jeg fikk mer enn nok makgeolli (se link for hva makgeolli er: http://english.visitkorea.or.kr/enu/SI/SI_EN_3_6.jsp?gotoPage=1&cid=1026250&out_service).. Han strålte! Kanskje av mange årsaker. Jeg vet at en del av mine sarkastiske venner vil si at det sikkert er fordi han blir kvitt meg...men det er mange indikasjoner på at han også ønsker meg tilbake. Det er ikke på grunn av ferdighetene mine eller at jeg er en gammel diamant han kan polere til den skinner i TKD teknikker, men bor man hos Master Chang begynner man etter hvert å forstå at kampsport er en ting – kampkunst har flere dimensjoner, bl.a. forståelse gjennom erfaring og refleksjon (Do), og det teller like mye. Jeg ser lignende hos Master Shin og hos Sunnim i Gulgulsa klosteret selv om jeg knapt kjenner dem.

Ikke misforstå - master Chang vet det meste om teknikker og utførelse. Jeg har alltid hatt lyst til å kunne lære bort spin-kick til nybegynnere selv om jeg ikke kan det selv. Igår etter forballkampen var min siste anledning til å spørre om han kunne vise meg hvordan dollyo spin-kick skal utføres (er ikke sikker på om jeg skriver det riktig engang)? Det viste han meg ikke, eller kanskje jo... han la på en halv vending, så raskt at jeg kun så skyggen av tre step før en hodehøy momdollyo satt fjellsøtt. «Det handler bare om hastighet», sa han og gikk ut av dojangen før jeg rakk å få kameraet i hoftehøyde. Jeg så på Nick som satt og hvilte på den ene krakken (fotballmålet) – han hadde fullstendig hakeslipp!! «I løpet av de 3 månedene jeg har bodd og trent her har han aldri vist meg noe lignende – hvordan skal jeg komme meg fra der jeg er nå til det han nettopp viste?!» (neida, Nick snakker ikke norsk, men han sa noe lignende på engelsk).

Koreansk åpenhet og gjestfrihet

Jeg har lyst å si litt om en side ved Koreansk kultur som overrasket meg. Jeg trodde koreanerne var litt som meg/oss, reserverte og litt avvisende uten å mene det. Det er nemlig en grunn til at jeg på flyet fra Frankfurt til Seoul (ca 10 timer) ikke så noen filmer. Jeg satt ved siden av en Koreaner –hans navn er Hyun-Koo Choi bosatt i Seoul. Vi startet umiddelbare en meget hyggelig prat, litt ulikt meg som sagt. Han forstod ganske snart at jeg var 1.reisgutt til Korea og tok ansvar :-)! Vi dro gjennom Lonley planet bøkene mine, jeg har 2 stykker – en for Seoul og en for Korea. Han fokuserte inn på alle de forberedelsen jeg skulle ha gjort, men ikke rakk før jeg dro, i tillegg til en del notater han skrev ned for meg. Valgte ut den mest koreanske av flymaten, forklarte hva det var, hvordan ingredienser skulle mixes og lynkurs i chop sticks. Når vi kom til passkontrollen, som tok laaang tid (koreanerne har egen sluse uten kø) stod han og ventet på andre siden for å være sikker på at jeg fikk vekslet til won (koreansk valuta) og fant riktig buss. Han hadde ingen bagasje, så han kunne spart minst en time om han bare hadde reist rett hjem (som det er stor sannsynlighet for at jeg ville gjort om situasjonen var snudd). Han ringte også Master Chang (mitt NetCom abb. sluttet etter noen dager å virke) for å prate med meg for å forsikre seg om at oppholdet mitt hadde vært bra så langt. Flere ganger når jeg stod i Seoul, både mer eller mindre tydelig forvirret, kom det personer for å spørre på engelsk om jeg trengte hjelp – til tross for at flere av dem hadde meget begrenset ordforråd. Derfor mistet jeg fort alle hemninger når det gjaldt å spørre. Klarte de ikke å forklare, spaserte de med meg til det ble tydelig hvor jeg skulle gå eller hvordan operere en del av automatkioskene. Dette underbygges også av gjestfriheten hos Master Chang, Master Shin og på Golgulsa klosteret; for ikke å glemme åpenheten til familien Hunstad - man kan bokstavelig talt se hvordan Henrik har vokst på å internalisere koreansk gjestfrihet i sin livsstil (vet ikke hvordan denne dobbeltmeningen faller ut når Henrik leser det, men jeg tar sjansen ;-)

På restaurant, o.l. - noen tips

En koreanere plukker med chop sticks i matskålene til hverandre, men ikke i risen – den er din egen - slik er det bare, jeg fikk aldri noen fullgod forklaring på hvorfor risen er spesiell. I disse H1N1 tider undret det meg også litt at veldig mange gikk rundt med munnbind, men når man er på et spisested plukker man som nevnt oppi matskålene til hverandre. Spiser du sammen med koreanere, og har bestilt alkohol f.eks. øl, er det EN viktig etikette å overholde: Server aldri deg selv, man serverer hverandre. Blir du servert, sjekk om den som serverer har (nesten) tomt glass og server ham deretter. Ønsker du påfyll, serverer du rett og slett en som har litt plass igjen i glasset og han er forpliktet til å sjekke om du trenger påfyll. Litt omstendelig kanskje, men det funker og man trenger ikke være redd for dehydrering om man er i et lystig lag – jeg snakker nå av erfaring ;-)

Snufse på en restaurant er OK, men snyte seg er direkte uhøflig, gå ut på toalettet om nødvendig.

Rytme (musikk) i kampunst

Når jeg nå etterhvert får litt avstand til det jeg opplevde hos master Chang og munkene, reflekterer litt over en fellesnevner hos dem: rytme og musikk (som regel trommer) Det som gikk igjen i hos master Chang og blant munkene i Golgulsa var rytme. Jeg tror rytme er essensielt i kampkunst, musikk er et middel for å formidle rytmen som styrker kroppens energisenter.

For å trene steppene til master Chang, må man føle rytmen - var det første Nick (hans elev i 3 måneder) sa til meg da vi startet treningen. Sunmudo uten rytme og (zen)musikk, tror jeg mister noe av sin dimensjon. Om jeg kommer tilbake til Golgulsa, kunne jeg ha lyst til å høre hva munkene mener om dette. For å utøve kampkunst må rytmen bli en del av deg (internaliseres). Det synes jeg mange av oppvisningene på fjellfestivalen viste. Men det er antagelig andre her hjemme også som kan bekrefte, utfylle eller avvise dette.

Gaver :-)

Det er vanlig å gi gaver i Korea og det føles også godt å kunne gi noe, så jeg kommer med et par tips:.
Tenk gjennom hvem du skal besøke, og gjør gaveinnkjøp deretter. Jeg kan avsløre at f.eks. master Shin liker snus som han ikke får tak i Sør-Korea ;-). Master Chang drikker ikke alkohol over vinstyrke, men har mange venner som han deler med om han likevel får. Master Chang elsker fisk og det beste du kan ta med til ham, er antagelig laks og ørret, røkt eller gravet. I Golgulsa er jeg litt mer usikker, jeg gav en Devold ulltrøye til Sunnim som jeg egentlig hadde kjøpt til meg selv. Hadde ikke forberedt noen gave, men fordi vi ble tatt så personlig imot, falt det seg naturlig å gi noe. Jeg tror ingen forventer noe om du kommer som "vanlig" gjest.

Så skjedde det.....:-(

Restaurantene, kafeer o.l. er av topp kvalitet, men i Gyungju ville taxi sjåføren absolitt ta oss med til et sted å spise som ikke ga den største tillitt, men vi spiste der. Jeg merket etterpå på bussen at magen smertet og veltet seg, senere fikk Henrik også samme. Heldigvis slapp de andre unna. Alt gikk bra, men jeg mistet en kveldstreningen og mandagsfotballen (og det sosiale etterpå). Kunne trengt alt sammen. Det har skjedd så mye andre steder at jeg dessverre har fått trent mindre hos Master Chang enn jeg håpet på, men jeg har fått med meg mye annet ;-).

Jeg våknet opp idag tidlig helt OK, og skal til Master Shin ikveld med med Master Henrik etter shopping :-)..

Her er et innlegg jeg ikke fikk sendt onsdag forrige uke

Det blir kanskje litt rotete dette her, men jeg håper der klarer å spoole litt tilbake i tid:


Idag onsdag hadde vi egentrening med steps til legger og lår ikke klarte mer. Føler jeg slapper mer av i skuldrene nå, men det er langt igjen til å finne den riktige balensen og hoftebruk så jeg blir fortsatt fort sliten. Derfor er jeg veldig glad at jeg har løpt mye og har god kondis. Så jeg henter meg inn igjen veldig fort. Likevel var det nok tydlig at jeg var kjørt for når Master Chang kom var det første han spurte om jeg var sliten? "Ja, men du får med aldri til å innrømme det" så jeg - ment som en spøk. Uansett vi satte igang med å implementere stripene ved å sparke mot puter. Jeg fikk mye "kjeft" for dårlig hoftebruk, og inne i hodet mitt så jeg etter hvert bare et stor hofteskjelett som roterte - husker nesten ikke putene på slutten.......... 30 minutter senere skrek jeg høyt at jeg ikke klarte mer. Da lo Master Chang godt, og vi gikk over til poomser. :-)). Alle Tkd utøvere vet selvsagt at hoftebruk er viktig, men her er ikke sikker på om vi helt vet hva det innebærer. Jeg vil påstå at jeg er litt over middels fokusert på hoftebruk i mine klasser og føler jeg er på riktig spor der. Men Nor det gjelder inntrening av åhoftebruk i steps og putedriller har jeg levet på en illusjon at jeg gjør det sånn omtrent riktig. Jeg har vært helt på jordet! Til tross for mine forsøk på maksimalt utslag er jeg bare så vidt i nærheten. Inatt verket det i hoftene i tillegg til alt annet. En skikkelig nedtur, men nyttig. Vi skal jo snart ha en instruktørsamling og det kunne vært interessant om det ble satt på programmet om det ikke allerede er inne. Dere har sikkert selv erfart, som meg at det plutselig kommer en som påpeker en fundamental feil på noe man trur man behersker? Først blir man irriter, deretter kommer nedturen når man erkjenner at vedkommende har rett, men tilslutt får man positiv energi av selverkjennelsen og gleden av å fokusere på noe nytt? Slik erfarer jeg det. Sitter på bussen nå og reflekterer over det jeg lærte av Master Chang igår; og kan ikke vente med å komme tilbake for å trene (sparring) hoftebruk og balanse :-)!


Her ser dere et bilde som tydelig viser hvordan jeg rundspilte Master Chang.

 
<---Master Chang og fotballen - en sjel?
 
Dere gjetter sikkert ikke hva vi avsluttet kveldens treningsøt med så jeg sier det: Fotball. Denne gangen ble jeg satt på det andre lager Per og meg, Norge mot resten av verden Nick EU-representant og master Chang -Asia. Vi tapte stort. Orker ikke lenger å fortelle om den hælvetes fotballen som master Chang har fått all verdens budistmunker til å mane inn koreanske ånder som er på lag med Chang. Jeg kaller det realt juks, hundrevis av ånder i på Changs lag mot bare to nordmenn...... ;-)

Golgulsa sluttnote

For en som ikke er vant til vegetarmat, merkes den brå overgangen til menyen på Golgulsa. Merket på slutten at maten vokste i meg før jeg svelget. Vet ikke om det er et stadie man må over før man kan sette pris på dietten. Jeg elsker grønnsaker, men må i det minste ha noe kraft fra fisk eller kjøtt. Alle måltidene serveres med suppe som jeg synes smakte nydelig. Vet ikke hva som hadde skjedd dersom jeg hadde blitt lenger enn 3 netter - kanskje kroppen hadde begynt å venne seg til vegetarkosten.

Det er imidlertid et perfekt feriested om du ønsker å slappe av, finne fred og ro. Alle er hjelpsomme og vennlige. Munkene, uansett rang sitter sammen med oss, smiler og prater, men husk at engelsken er begrenset for de fleste. Jeg synes det gjør stedet eksotisk og autentisk.

Det er fritt å knipse bilder overalt og til alle anledninger, unntatt blits under messen.

Tenker noen å reise på bryllupsreise, bør man vite at man beveger seg på grensen av det akseptable om man holder hverandre periodisk i armen. Alt utover dette er det fornærmende på lik linje med hva som er akseptert innenfor alterringen hjemme. Det kan jo være vanskelig for noen, men befriende for andre eller man kan se det fra et trantriskt perspektiv ;-).

Familiested? Ja absolutt. Fam. Hunstad var der med sjarmtrollet Sofie og hun stoortrivdes - ble ikke mindere borskjemt og viste høyt avanserte kunnskaper i å trille pappa rundt fingeren og samtidig få maksimalt ut av moren. Mulig pappa'n håper på mirakler i tempelet, men manipulerings-egenskapene hennes var forsatt intakte på bussen hjem ;-). For litt større barn, er det nok en fordel at de har interesse for hele eller deler av Sunmudo, og det bar mange barn og ungdommer der.

Ønsker du å nullstille deg fra stress og mas er dette et godt alternativ, og du kan lære eller vidreutvikle deg i tradisjonell yoga, meditasjon, shi gong og eller sunmudo. Det er bare å ta kontakt, og innlede en dialog på nettet. Eller det jeg vil anbefale: Ta kontakt med Henrik. Han er en uhelbredelig idealistisk og bidrar til kontakt innenfor rimelighetens grenser. Det kan også medføre at du får ekstra oppmerksomhet. Spør meg ikke hva det koster? DET vet jeg ikke......:-). Snobben fra Skjeen og jeg surfet på invtasjonen til Henrik, og bodde der "free of charge" som gjester av abbeden. Regn ikke med at det samme skjer dere, men det er absolutt et pluss om dere får Henrik til å vidreformidle eller på en eller annen måte anbefale dere. Prisene finnes på hjemmesiden til Golgulsa: http://www.golgulsa.com/.

Det er enkelt å komme hit. Dra fra flyplassen i Seoul til den busstasjonen som heter Kangnam Ekspress Bussterminal. Derfra tar dere bussen (meeeget komportabel - se bildene på forrige innlegg) til Gyungju, kostet ca 30000 won (150 kr) - ikke dårlig for en 4 timers tur :-). Det går en lokalbuss derfra nesten til Golgulda, men drosje er muligens det enkleste, kostet meg 35000 won, ca 180,- kr.

Det er muligens litt uvant å sove på gulvet med vattpledd som underlag. Gulvene er imidlertid behagelig oppvarmet og det er mulig å få flere pledd. Rommene som overalt ellers på tempelområdet er meget rene inklusive toilettene. Det finnes fellesrom, familierom og andre mindre rom.

Det er ikke nødvendig å ta med mye til Golgulsa. Jeg vil anbefale håndklede, såpe og de toilettsakene man måtte finne nødvendig. Jeg vil videre anbefale at dere kjøper "tempelbuksen" den er unisex, fås fra størrelse S (small) till H (Henrik ;-) og er meget komfortabel å bruke. Jeg tror den er kul for ungdommen også. De går jo rundt med løse pysjamasbukser med strikk rundt ankelen. Jeg kjøpte en ekstra for å se om Eris eller Martin (barna mine) er interesserte. Kan gi svaret på dette når jeg kommer hjem :-). Det er ellers veldig uformell bekledning. Det er vaskemuligheter og t-shirts med stedets logo selges billig i størrelse S til XXL altså ikke H (spøk :-)

Ellers er det å komme helt fra Norge, et land mange her ikke er helt sikre på hvor ligger, et lite eksotisk privilegeum. Jeg håper de som måtte finne på å tilbringe noen dager her, fortsetter å ivareta vårt gode ryktet ved å respektere tempelets tradisjoner og skrevne/uskrevne regler.

Hilsen Ketil :-)

Tea seremoni hos Abbeden.

Idag tidlig fikk vi (Henrik) beskjed om at Abbeden ønsket å invitere oss til morgen tea på kontoret 08:30. Det ble en fin seanse. Han snakker bra engelsk og var veldig interessert hvordan vi hadde opplevd oppholdet i Golgulsa, i Norge og hvordan vi mente Traditional Marshall Art blir mottatt hos oss. Det er sikker mange sider vi burde nevnt, men vi var litt opptatt av de nye dimmensjonene vi hadde sett på noen av oppvisningene. De ekstreme showene kjenner vi jo alle. Men vi noterte oss at utøvelsene av tradisjonell kampkunst her på tempelet er ment for utøvere - i alle aldre. I tillegg hadde de en variert utførelse av "musical forms". Fra kule actionbaserte til rolige zen basert musikk. I tillegg kombinasjon med dans og marshall art bevegelser. Av den grunn mener vi at tradisjonell kampunst kan appellere til flere enn ungdommen om den bare blir presentert på riktig måte og til riktig publikum.

Det burde derfor være mulig å kombinere Sangrok og MUDOs program med nye former for musikk slik at endel personer som velger eller liker annen utøvende kunst og musikk kan øke tilhørigheten til det vi tilbyr.

Vi så Abbeden utføre noe lignende igår under en forestilling. Han har fremdeles flotte og myke bevegelser (til tross for alderen på 54 ;-), assistert av en ballettdansende dame i tradisjonell drakt - alt koreogert inn i en estetisk flott ramme.

Tea sermonien tok slutt og vi bestilt taxi til busstasjonen trodde "snobbem fra Skeen" og jeg. Drosjene stoppet et helt annet sted. Omdirigert av Henrik og Kyungja til en restuarant for lunsj med KJØTT & ØL attåt!!!!!!

Golgusa tempelet og SanSa YeaSulChe (Tempel fjellfestival)

(Oppdatert 03nov2009 i Seoul med bilder fra iPhonen min, og etterdokumentert med bilder da jeg kom tilbake til Oslo)

Torsdag morgen tok vi 12 bussen til Gyungju, byen nærmest Golgulsa tempelet som er målet vårt denne gang.

Her er bilde av bussetene, brede - kun 3 i bredden, med forskammel som bikker ut og sete som går godt tilbake. På neste side: FlatTV med løpende tv sendinger underveis (litt småproblener i tunellene riktignok ;-)

Vi ble mottatt av nestkommanderende abbed Jin Mok med tittel «Sunnim» som med tiden skal overta etter nåværende abbed ( hovedmunk) og Sunmudo Gran Master: Jeog Un .

Youtube:Sunnim den perfekte vert.

Bildet nedunder viser marinerte silkeormer. Som dere ser trengte vi stOOOOre mengder øl for å skylle dem ned når de begynte å krype oppover halsen igjen. Neste bildet illustrerer the Beast and the Beauty ( her bare The Beast;-). Master Henrik beviser en gang for alle at voksne med øl og barn (Sofie) med yoghurt ikke går sammen, men youghurt har muligens god langtidsvirkning på ryggen til pappa.

Siste måltid før vegatar for 3 dager

Det har seg slik at Master Henrik Hunstad og frue, Kyung Ja, kjenner Sunnim meget godt fra tidligere og Sunnim har erklært Henrik for «bror». Jeg vet ikke helt hva dette innbærer, men han tar seg av oss som den beste vært. Sunnim møtte oss som sagt på busstasjonen i Gyungju og kjørte oss rundt, spanderte lunsj og innkvarterte oss midlertidig på Palace Hotel. Neste morgen hentet han oss kl 10 for at vi skulle spise frokost med ham i hans private hjem og tempel bygget litt opp i fjellsiden av Hyungsan åsen. Et fredelig sted for meditasjon og bønn med god utsikt utover elven mot byen. Han viste oss først tempelet sitt, deretter spiste vi frokost, gikk gjennom tea seremoni i et eget tea-rom for å avslutte med frukt på terassen. Stedet var enkelt og lyste av fred og ro. Både turen og Jinmok Sunnim  er vanskelig å rettferdiggjøre i et reisebrev. Både han og turen må oppleves for å forstå hvilket inntrykk man etter hvert tar innover seg.

Treet Sunnim trener balanse på -->

På ettermiddagen kjørte han oss til Golgulsa og viste oss tempelområdet før vi ble innkvartert i to store enkle rom.

Gulgulsa er et «must» for alle kampkunst interesserte som besøker Korea. Det var her alt startet ifølge koreanerne; det er riktignok mange andre som også gjør krav på å være opphavstedet, så jeg skal ikke påstå noe som helst. Uansett, stedet kan føre sine tradisjoner 1500 år tilbake til Shilla dynastiet som samlet den koreanke halvøy. Zen budismen i Korea har hatt sitt opphold her med avbrudd gjennom enkelte okkupasjoner, den siste med japanere 1910-1945. Golgulsa består av et tempelområde og Sunmudo (Zen kampkunst) som inntil for 25 år siden var lukket for andre enn de som tilhørte «krigermunkene». Gennom Yoga, meditasjon, chi gong og kampkunst (harmonisering av kropp, pust og tanke) skal et mennesket kunne se seg selv objektivt. Nå må jeg bare si at jeg har hatt «griseflaks» - i tillegg til at Henrik og Kyuangja kjenner Sunnim og vi får VIP behandling av ham personlig, så er det jubileumsfeiring av de ovennevnte 25 år som offentlig institusjon. Søndag forventes det mange gjester (og vi har fått rom inne på tempelområdet)!!! Det vil i tre dager bli vist kampkunst og annen kunst av ypperste kvalitet som: Sunmudo, Seung Mu (Buddist dans), Taek Kyeon, musikk m.m.

--- Abbeden og Sunnim i kantinen

Kl 17 var det klart for middag. Den inntas i et kantinelignende rom som vanlig sittende på gulvet. De ser strengt på sløseri. Derfor får man ikke får servere seg selv mer enn man klarer å spise opp og da menes alt – ikke et riskorn tilbake. Kaste mat anses som en stooor synd. Det er god skikk å helle suppekraften eller litt av vannet fra glasset opp i risbollen for å få med seg de siste restene før alt leveres tilbake til oppvask. Noe å hente her for en Vest-Europeisk familie ;-)?

Youtube: Kantinen i Golgulsa

Tempelets timeplan er omtrent som følger:

04:00 stå opp

04:30 bønn

05:00 meditasjon (sittende eller gående omkring)

06:30 frokost

08.30 Sunmudo trening 90 min.

10.10 108 knelinger fra fotstående til kneling og tilbake for de 108 syndene (ikks spør meg)

12:00 lunsj

14:00 meditasjon

15:00 arbeid for tempelorganisasjonen

17:30 middag

19:00 Sunmudo trening 90 min

22:00 lysene slukkes

Søndager er litt annerledes

Dresskoden er at alt fra skulder til kne er tildekket, tights er bør unngås. Det er ingen problem for Per, han har kjoept de hotteste templeklaerne - vi kaller ham naa "snobben fra Skeen" ;-). Det er heller ikke anledning til å røyke, drikke alkohol og spise kjøtt/fisk på tempelområdet.

Når jeg skriver dette har jeg nettopp gjennomført morgenbønnen. Måten den gjennomføres på gir god anledning til både meditasjon og ettertanke (og til å trene rullende kneling og lotusstilling ;-). Ved å bruke pusten til å «skylle» gjennom kroppen får man en rolig og avslappende tilstand. Bønnen underbygges med sugerende salmer som hjelper til å få et fredfylt sinn - lavt stressnivå og fokusering.

Nå har jeg vært gjennom frokost, lunsj og middag, og ser at bortsett fra at de serveres på forskjellige tider er det liten til ingen forskjell på menyen. Dett er er nok en bekreftelse på noe jeg har antatt hele mitt liv: Jeg kan ikke bli vegetarianer av fri vilje ;-)!

.

.

Ikveld (lørdag) er det sunmudo gradering av svartbelter. Derfor har det ikke vært offentlig treninger, men jeg var der og tok en del bilder på kvalifiseringen. Etter aften bønnen 18:40 ikveld er selve graderingen og Master Henrik er invitert til å sitte blant dommerene. Jeg kommer til å se på og ta bilder, men først aftenbønn om 10 minutter så jeg må avslutte nå :-).

.

.

Da er jeg tilbake fra bønnestunden med mye kneling og lotusstillinger, jeg begynner å bli litt stolt av meg selv der – har aldri klart å sitte såååå lenge i den stillingen før ;-) Deretter høybeltegraderingen (forstår ikke beltesystemet), som er på nivå med Dan gradering hos oss, bare at disse gikk chi gong, poomser og en del yoga øvelser (sparringen er en del av treningen, men ikke til gradering). De virket mentalt klare for å gå opp selv om nivået varierte. Jeg ser også at untatt til delve graderingen, bryr de seg lite om kleskode – selv på kvalifiseringen tidligere på dagen, hadde mange bare vanlig T-shirt til overdel. Det var flere fra Frankrike som kom for å gradere seg (ca 17 institutter i Sør-Frankrike). Master Henrik ble ropt opp som en av æresgjestene og fikk sitte i dommerpanelet. Imorgen er det fullt show av all slags kampkunstformer fra kl 12 til 17. Gleder meg....Det blir som å se en ny release av en James Bond film for en kampsportinteressert ;-).

På ettermiddagen gikk jeg litt rundt og så på noen av forberedelene til festivalen imorgen La ut en Youtubelink Her: Abbedens forberedelser til oppvisning

.

.

Søndag kveld:

Som vanlig var jeg på morgenbønnen for å starte dagen med «en renset sjel» ;-). Idag hadde jeg imidlertid en skjult agenda. Jeg noterte meg tidligere at den store buddastatuen som er hugget inn i fjellet høyt oppe i åsen vender østover (sjekket med kompasset på iPhonen min). Det må bety at den ser rett mot soloppgangen – med mindre man er på Flø på Sunnmøre da (intern spøk ;-). Hvorfor ikke dra rett fra bønnen kl 05 og klatre opp i åsen til buddastatuen og vente på soloppgangen? Så som sagt snek jeg meg ut etter morgenbønnen, men før meditasjonen for å se om solen står opp i øst her også. På veien ditt så jeg et tempel hugget inn i fjellet hvor en munk (sjaman?) satt innenfor med tente lys og banket på tromme.

Youtube: Fra fjellhulen

Når jeg kom opp til buddastatuen var det helt mørkt, men jeg kunne se lysene delvis inn i hulen og så at det kom flere kvinner som satte seg til for å be og meditere. Nå tror dere sikkert at jeg også skal fortelle om meg i lotusmediterende sittestilling? Det skal jeg....bare på en litt annen måte. Jeg hadde utstyrt meg med 2 Smil ruller fra Freia sjokolade som har smeltet og hardnet noen ganger på turen. Disse tenkte jeg å nyte mens solen stod opp slik den har for vane å gjøre i norske fjellheimer. Noe lignende skjedde her også, først litt umerkelig og så raskere og raskere – åser, trær med høstfarger og morgendis dukket opp foran øynene mine og jeg følte meg veldig norsk sammen med buddaen som voktet over meg og stirret på det samme mirakelet som vi tar som en selvfølge fordi det antagelig er det det er.

I løpet av de ca 2 timene jeg satt der kom det en og annen som hadde tatt turen opp dit, men de forsvant alle etter kort tid – utenom en. Han kom i grå, pen dress med svarte sko, svettet voldsomt av den anstrengende turen opp og klatredelen på slutten. Han tente røkelse og satt der litt før han begynte å henvende seg til meg. Engelsken var begrenset og jeg er ikke helt sikker om vi skjønte alt vi forsøkte å formidle til hverandre. Skulle ønske jeg ikke hadde gitt begge Line Aquavittene til Master Chang. Hadde jeg hatt den ene her, er jeg sikker på at vi hadde forstått hverandres språk flytende ;-). Bildene av meg er tatt av ham (skal legge dem inn senere sammen med de øvrige bildene fra denne delen av turen). Vi gikk ned igjen og forsvant fra hverandre på veien et sted. Jeg mistet frokosten som var over når jeg kom tilbake, med det var verdt det!

Deretter var det å ta en liten blund før jubileumsforestillingen begynte.

.

.

DA har jeg vært gjennom et kjempekulturarrangement av kampkunst og koreansk dans. Det er lite å si annet enn FANTASTISK – det er noen ganger ord blir fattige, så skal komme tilbake til dette med bilder og videosnutter. Det er noe med det å komme langveis fra også – det er i seg selv med på å imponere når de spør hvor du er fra. I tillegg får Master Henrik en meget god oppmerksomhet p.g.a. sine kontakter, og Sunnim følger oss opp hele tiden og ser til at vi føler oss ekstra velkomne. Ei dame ansatt på kontorer unnskyldte seg veldig for meg igår fordi hun først trodde jeg var turist og ikke «de norske» - ref. Henriks kontakt med Sunnim.

Her er noen Youtubelinker fra oppvisningen:

Link: Senioroppvisning

Link: Sverdoppvisning

Dette er fra iPhonen min. De øvrige er på kameraet, og må komme senere når jeg er hjemme i Norge

1000 takk for fine hilsninger mens jeg har vært borte fra nettet. Det er veldig inspirerende :-)))). Bare fortsett, jeg har oppdatert noen av de eldre inleggene også.

Her er endel bilder fra kameraet mitt jeg måtte vente med til jeg kom tilbake til Norge: