Her er et innlegg jeg ikke fikk sendt onsdag forrige uke

Det blir kanskje litt rotete dette her, men jeg håper der klarer å spoole litt tilbake i tid:


Idag onsdag hadde vi egentrening med steps til legger og lår ikke klarte mer. Føler jeg slapper mer av i skuldrene nå, men det er langt igjen til å finne den riktige balensen og hoftebruk så jeg blir fortsatt fort sliten. Derfor er jeg veldig glad at jeg har løpt mye og har god kondis. Så jeg henter meg inn igjen veldig fort. Likevel var det nok tydlig at jeg var kjørt for når Master Chang kom var det første han spurte om jeg var sliten? "Ja, men du får med aldri til å innrømme det" så jeg - ment som en spøk. Uansett vi satte igang med å implementere stripene ved å sparke mot puter. Jeg fikk mye "kjeft" for dårlig hoftebruk, og inne i hodet mitt så jeg etter hvert bare et stor hofteskjelett som roterte - husker nesten ikke putene på slutten.......... 30 minutter senere skrek jeg høyt at jeg ikke klarte mer. Da lo Master Chang godt, og vi gikk over til poomser. :-)). Alle Tkd utøvere vet selvsagt at hoftebruk er viktig, men her er ikke sikker på om vi helt vet hva det innebærer. Jeg vil påstå at jeg er litt over middels fokusert på hoftebruk i mine klasser og føler jeg er på riktig spor der. Men Nor det gjelder inntrening av åhoftebruk i steps og putedriller har jeg levet på en illusjon at jeg gjør det sånn omtrent riktig. Jeg har vært helt på jordet! Til tross for mine forsøk på maksimalt utslag er jeg bare så vidt i nærheten. Inatt verket det i hoftene i tillegg til alt annet. En skikkelig nedtur, men nyttig. Vi skal jo snart ha en instruktørsamling og det kunne vært interessant om det ble satt på programmet om det ikke allerede er inne. Dere har sikkert selv erfart, som meg at det plutselig kommer en som påpeker en fundamental feil på noe man trur man behersker? Først blir man irriter, deretter kommer nedturen når man erkjenner at vedkommende har rett, men tilslutt får man positiv energi av selverkjennelsen og gleden av å fokusere på noe nytt? Slik erfarer jeg det. Sitter på bussen nå og reflekterer over det jeg lærte av Master Chang igår; og kan ikke vente med å komme tilbake for å trene (sparring) hoftebruk og balanse :-)!


Her ser dere et bilde som tydelig viser hvordan jeg rundspilte Master Chang.

 
<---Master Chang og fotballen - en sjel?
 
Dere gjetter sikkert ikke hva vi avsluttet kveldens treningsøt med så jeg sier det: Fotball. Denne gangen ble jeg satt på det andre lager Per og meg, Norge mot resten av verden Nick EU-representant og master Chang -Asia. Vi tapte stort. Orker ikke lenger å fortelle om den hælvetes fotballen som master Chang har fått all verdens budistmunker til å mane inn koreanske ånder som er på lag med Chang. Jeg kaller det realt juks, hundrevis av ånder i på Changs lag mot bare to nordmenn...... ;-)