Når jeg nå etterhvert får litt avstand til det jeg opplevde hos master Chang og munkene, reflekterer litt over en fellesnevner hos dem: rytme og musikk (som regel trommer) Det som gikk igjen i hos master Chang og blant munkene i Golgulsa var rytme. Jeg tror rytme er essensielt i kampkunst, musikk er et middel for å formidle rytmen som styrker kroppens energisenter.
For å trene steppene til master Chang, må man føle rytmen - var det første Nick (hans elev i 3 måneder) sa til meg da vi startet treningen. Sunmudo uten rytme og (zen)musikk, tror jeg mister noe av sin dimensjon. Om jeg kommer tilbake til Golgulsa, kunne jeg ha lyst til å høre hva munkene mener om dette. For å utøve kampkunst må rytmen bli en del av deg (internaliseres). Det synes jeg mange av oppvisningene på fjellfestivalen viste. Men det er antagelig andre her hjemme også som kan bekrefte, utfylle eller avvise dette.
For å trene steppene til master Chang, må man føle rytmen - var det første Nick (hans elev i 3 måneder) sa til meg da vi startet treningen. Sunmudo uten rytme og (zen)musikk, tror jeg mister noe av sin dimensjon. Om jeg kommer tilbake til Golgulsa, kunne jeg ha lyst til å høre hva munkene mener om dette. For å utøve kampkunst må rytmen bli en del av deg (internaliseres). Det synes jeg mange av oppvisningene på fjellfestivalen viste. Men det er antagelig andre her hjemme også som kan bekrefte, utfylle eller avvise dette.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar