Koreansk åpenhet og gjestfrihet

Jeg har lyst å si litt om en side ved Koreansk kultur som overrasket meg. Jeg trodde koreanerne var litt som meg/oss, reserverte og litt avvisende uten å mene det. Det er nemlig en grunn til at jeg på flyet fra Frankfurt til Seoul (ca 10 timer) ikke så noen filmer. Jeg satt ved siden av en Koreaner –hans navn er Hyun-Koo Choi bosatt i Seoul. Vi startet umiddelbare en meget hyggelig prat, litt ulikt meg som sagt. Han forstod ganske snart at jeg var 1.reisgutt til Korea og tok ansvar :-)! Vi dro gjennom Lonley planet bøkene mine, jeg har 2 stykker – en for Seoul og en for Korea. Han fokuserte inn på alle de forberedelsen jeg skulle ha gjort, men ikke rakk før jeg dro, i tillegg til en del notater han skrev ned for meg. Valgte ut den mest koreanske av flymaten, forklarte hva det var, hvordan ingredienser skulle mixes og lynkurs i chop sticks. Når vi kom til passkontrollen, som tok laaang tid (koreanerne har egen sluse uten kø) stod han og ventet på andre siden for å være sikker på at jeg fikk vekslet til won (koreansk valuta) og fant riktig buss. Han hadde ingen bagasje, så han kunne spart minst en time om han bare hadde reist rett hjem (som det er stor sannsynlighet for at jeg ville gjort om situasjonen var snudd). Han ringte også Master Chang (mitt NetCom abb. sluttet etter noen dager å virke) for å prate med meg for å forsikre seg om at oppholdet mitt hadde vært bra så langt. Flere ganger når jeg stod i Seoul, både mer eller mindre tydelig forvirret, kom det personer for å spørre på engelsk om jeg trengte hjelp – til tross for at flere av dem hadde meget begrenset ordforråd. Derfor mistet jeg fort alle hemninger når det gjaldt å spørre. Klarte de ikke å forklare, spaserte de med meg til det ble tydelig hvor jeg skulle gå eller hvordan operere en del av automatkioskene. Dette underbygges også av gjestfriheten hos Master Chang, Master Shin og på Golgulsa klosteret; for ikke å glemme åpenheten til familien Hunstad - man kan bokstavelig talt se hvordan Henrik har vokst på å internalisere koreansk gjestfrihet i sin livsstil (vet ikke hvordan denne dobbeltmeningen faller ut når Henrik leser det, men jeg tar sjansen ;-)